Hvis du Googler «Why Linux is Better Than Windows, ” vil du kunne gå 20 sider dypt og fortsatt finne artikler fra både teknologiblogger og nyhetssider som forkynner årsaker til Linuxs overlegenhet.
Selv om de fleste av disse artiklene bare gjengir de samme punktene, er de gyldige poeng likevel. Og med alt dette bråket om Linux, reiser det spørsmålet: Hvis Linux er så mye bedre, hvorfor konkurrerer det ikke om brukere på samme nivå som Windows?
Problemet
Linux gjør krav på bare 2 % av markedet for stasjonære operativsystemer. I mellomtiden har Windows 88 % av markedet.
Vi vet hvorfor dette er tilfelle. Microsoft hadde førstegangsfordelen, med MS-DOS som styrket Microsofts grep i markedet for personlig databehandling et tiår før Linux til og med ble til.
Når Linux hadde klart å modnes til å ha intuitive og brukbare distroer, var det for sent. Folk har ikke vært og bytter fortsatt ikke. Og hvorfor skulle de det? Windows leveres forhåndsinstallert på de fleste datamaskiner og fungerer rett ut av esken.
Noen hevder at løsningen er enkel; en distro må tilbys forhåndsinstallert på datamaskiner fra store datamaskinprodusenter som Dell, HP , ASUS, osv.Logikken er at ved å vise frem de mange fordelene med Linux fremfor Windows, (som i de nevnte artiklene) vil folk ta den logiske beslutningen om å bytte over.
I virkeligheten, når brukere blir presentert for dette valget, holder de seg mest alltid til Windows. Hvorfor? For å si en BrandKeys-rapport fra 2016, "rasjonelle attributter har blitt "gitte" inngangspriser for dagens forbrukere."
Med andre ord spiller det ingen rolle hvor mye folk proklamerer de overlegne egenskapene til Linux - realiteten er at for den gjennomsnittlige forbrukeren utfører Windows og Linux de samme oppgavene, og det er ingen grunn til å bytte bort fra det de allerede vet.
Løsningen
Det finnes imidlertid en annen måte for Linux å lykkes med å konkurrere med Windows. Med henvisning til den samme BrandKeys-rapporten, Robert Passikoff, uttaler presidenten for BrandKeys;
“Hvis en markedsfører kan øke et merkes engasjementsnivå – spesielt de emosjonelle verdiene – vil de alltid se positiv forbrukeratferd på markedet.Alltid. Aksiomatisk, merker som kan gjøre det, tjener alltid større markedsandeler og er alltid mer lønnsomme enn konkurrentene.»
For at Linux skal lykkes på forbrukernivå, må Linux gjøre mer enn bare å appellere til forbrukere med nytteverdi. Dette forventes allerede fra forbrukerne. Det vil kreve at forbrukere har en høyere merkeverdi for Linux over Windows.
Og etter merkeverdi snakker vi ikke om fine logoer, produktdesign/erfaring eller hva et selskap sier om seg selv. Med merkeverdi snakker vi om et selskaps verdier og hvordan de handler ut fra disse verdiene og faktisk hvordan forbrukerne ser på selskapet.
For å gi et eksempel kan vi se på den voldsomt suksessrike bilprodusenten Tesla Motors. Teslas Model S er verdens bestselgende elbil, til tross for at den er 2-4 ganger dyrere enn de neste 10 bestselgende elbilene.
Dette er mulig fordi forbrukerne ikke bare kjøper inn i selve produktet, de kjøper inn i Teslas verdier og hvordan Tesla handler på dem – deres verdier er å skape en bærekraftig fremtid for generasjoner fremover.
Og selv om de neste 10 bestselgende bilene jeg nevnte selges av selskaper som fremmer de samme verdiene for sine elbiler, klarer de ikke å virkelig handle på disse verdiene ved å fortsette å selge bensindrevne biler også.
Som et resultat klarer de ikke å danne den følelsesmessige forbindelsen med kundene. Teslas verdier om en lysere fremtid blir bare ytterligere befestet av selskapets nære tilknytning til andre fremtidsrettede selskaper som SpaceX og SolarCity.
For at Linux skal oppleve suksess i forbrukermarkedet, ville en ny datamaskinprodusent ha reist seg og enten tatt i bruk eller opprettet sin egen Linux-distribusjon. En som kan sammenlignes med Windows i nytteverdi. Det er den enkle delen fordi slike distroer allerede eksisterer.
Etter det må de skape og handle ut fra en sterkere merkevare enn den Microsoft promoterer. En merkevare som har brukere emosjonelt investert i selskapet og dets verdier. Denne følelsesmessige forbindelsen er grunnen til at det må være en ny datamaskinprodusent og ikke en eksisterende.
Akkurat som de mindre vellykkede elbilprodusentene i Tesla-situasjonen, kan du ikke virkelig handle ut fra merkeverdiene dine hvis du samtidig fremmer en annen, separat merkeverdi.
Linux har prøvd alt for lenge å markedsføre seg som den logiske oppgraderingen fra Windows. Denne metoden er ikke lenger mulig. Vi lever nå i en verden der kombinasjonen av høyere forventninger fra forbrukere og deres empowerment gjennom sosiale medier/internett har forårsaket et radik alt skifte i hvor mange som kjøper inn og holder seg til merkevarer. Brukervennlighet har blitt gitt. Følelser er nå nøkkelen til kundelojalitet.