Kunne Facebook være den neste AOL?

På samme måte som åpne standarder for e-post og Internettbrukerne fri fra proprietære lukkede nettverk fra begynnelsen av 1990-tallet, så også kunne et nytt sett med standarder tillate folk å dele sine tanker, bilder og kommentarer over Internett, uansett hvilke sosiale nettverkstjenester de bruker, hevdet Evan Prodromou, leder av mikroblogging med åpen kildekode Programvareleverandør StatusNet, under O'Reilly Open Source Convention (OSCON), holdt i Portland, Oregon i forrige uke.

Open-source sosiale eller "åpne sosiale" nettverkstjenester er ikke nye. StatusNet har kjørt en åpen kildekodeimplementering av sin Twitter-lignende microblogging service i flere år, kalt Indenti.ca. Men ingen åpen kildekode-tjeneste har oppnådd suksess i Facebook eller Twitter.

Utviklerne bak slike tjenester endrer tonehøyde: I stedet for å understreke open source-arten av deres tjenester og programvare, understreker de hvordan Interoperabilitet for slike tilbud kan frigjøre brukere - og deres data - fra låsene til en hvilken som helst sosialt nettverkstjeneste.

Før OSCON samlet en rekke programvareutviklere for sosiale nettverk for et uformelt toppmøte for å diskutere interoperabilitet. De utviklet en enkel test sak for å vise hvordan føderasjon av sosiale nettverkstjenester kunne dele data.

I sitt eksempel laster en person et bilde av en annen person på en del av bildedeling, og merker bildet med fagets navn. Emnet på bildet skal automatisk se bildet på sin egen foretrukne fotodelingstjeneste. En venn av disse to personene som bruker enda en tjeneste, kunne se bildet og legge til en kommentar, og meldingen kan da videreføres til de to andre tjenestene.

"Et føderalt sosialt nettverk ville være et nettverk av nettverk ved å bruke åpen protokoller og et jevnt navnrom som vil tillate alle å delta, sa Prodromou.

Slik interoperabilitet bør være en uunngåelighet, i følge historien til Internett, argumenterte Prodromou. Når noen selskapsspesifikke kommersielle teknologier blir veldig populære, har den en tendens til å bli erstattet av et sett åpne standarder som flere tjenesteleverandører bruker til å tilby generiske versjoner av den funksjonen.

E-post er et eksempel på dette. "E-post i 1992, 1993 ble preget av separasjon. Vi hadde store forbrukertjenester som CompuServe og Prodigy, med millioner av brukere," sa Prodromou. "Det ble brukt som en retensjonsmekanisme. Du måtte være på AOL [America Online] for å sende e-post til noen på AOL." Regjeringer og universiteter og enkeltoperatørstavler (BBSes) tilbød også e-post, selv om det var vanskelige relémeldinger på tvers av forskjellige systemer.

Men innen to år hadde nesten alle disse partiene byttet til å bruke Internett til e-post, implementerer åpne standarder som Simple Mail Transfer Protocol, og åpen kildekode programvare som Sendmail SMTP-serveren, sa Prodromou.

"Federation kartlegger veldig godt hvordan internett fungerer," sa han og refererte også til dokumentdeling via Web og globale tjenester som domenenavnetjenesten.

I hvert av disse tilfellene var det stor etterspørsel etter funksjonalitet, og som et resultat brukte flere leverandører en åpen standard for å tilby den funksjonen. Og de kommersielle veggerne hagene til de dominerende aktørene ga måte å åpne Internett-tilgjengeligheten av slike tjenester.

Ta for eksempel America Online (AOL). De som var rundt i midten av 1990-tallet, husker da AOL eksploderte i popularitet, takket delvis til måten det tilbys lett (men begrenset) tilgang til Internett-funksjoner som e-post, chatting og websurfing.

"AOL ville være den første, formative [online] -opplevelsen for titalls millioner brukere, bemerket David Cassel, som kjørte AOL Watch-nettsiden på 1990-tallet. Som Facebook i dag ble det kritisert for sine retningslinjer for personvern, sikkerhet og vilje å selge brukerdata, samt bruken av egne proprietære verktøy.

Over tid syntes AOLs innflytelse imidlertid å avta når flere meldte seg til bredbåndsforbindelser, som ga mer direkte tilgang til e-post og websurfing. Selv om det fortsatt er et fremtredende mediefirma i dag, er AOL neppe den dominerende nettportalen den en gang var. Kan det samme skje med Facebook?

Prodromou forteller noen av de nylig utviklede standarder som kunne medføre, i hans ord, en " føderalt sosialt web. "

OpenID og OAuth kan brukes til autentisering. Webidentifikasjoner kan etableres via Webfinger og Portable Contacts. Protokoller som aktivitetsstrømmer og Googles Pubsubhubbub kan brukes til å publisere hendelser og varsler, slik at wh men en melding er utgitt av en tjeneste, kan andre tjenester bli varslet. En protokoll, kalt laks, kan brukes til å sende inn kommentarer på tvers av flere tjenester.

Fra disse protokollene kunne hele sosiale nettverkstabler bygges, argumenterte Prodromou. En eksisterende stabel, kalt OStatus, kombinerer Pubsubhubbub, ActivityStreams, Laks, Bærbare kontakter og Webfinger i en enkelt integrert pakke, som kan brukes til å bygge fotodelingssteder, reisesider eller andre typer nettsteder med sosial deltagelse.

Elementer mangler fortsatt, Prodromou erkjent. Personvern er den største faktoren: Alle disse protokollene var basert på ideen om deling. I tillegg er det en måte å indikere hvem som kan se hva som fortsatt er nødvendig. Programmeringsgrensesnitt er også nødvendig, slik at materiale kan deles på tvers av flere plattformer, for eksempel mobiltelefoner.

En rekke sosiale nettverkstjenester med åpen kildekode er imidlertid opprettet eller i ferd med å bli opprettet, med disse protokoller. Kanskje, det høyeste profilprosjektet har vært Diaspora, som har vært omtalt i New York Times. Utviklerne bak Diaspora, som bruker OStatus-stakken, planlegger å avdekke tjenesten i september.

Andre åpne sosiale webapplikasjoner, alle i ulike ferdighetsstadier, inkluderer Diso, Open Source Social Networking Engine, GNU Social, BuddyPress, Vodaphone er OneSocialWeb, Appleseed og Crabgrass.

Videre legges grunnlaget for å formelt ratifisere disse protokollene. World Wide Consortium (W3C) ser på måter å utvikle standardprotokoller for sosiale webaktiviteter, og vurderer å ratifisere eksisterende standarder som OAuth. En W3C Social Web-arbeidsgruppe planlegger å utstede en rapport neste måned om muligheten for å etablere standarder.

Til tross for denne overflod av utviklingsaktiviteter, er juryen ut på om verden vil være klar for en føderasjon av interoperable sosiale nettverk.

"Etterspørselen er egentlig ikke så klar. Problemet med sosiale nettverk er at det bare er en eller to [som er populære nå], ikke tusenvis. Så jeg tror ikke at ønsket er å kommunisere, sier Chris DiBona, open source manager for Google. Han sa også at privatlivsprosessene også ville være et problem.

DiBona bemerket at standarder ville bli mer populære hvis flere populære sosiale nettverkssider kaster opp, eller de interne som drives av bedrifter blir mer populære. "Jeg synes det er fint at folk prøver, men jeg er ikke sikker på at analogien fungerer," sa han, og refererte til sammenligninger av sosiale webprotokoller med de for e-post og web-standarder.

"Det er vanskelig å dislodge etablerte og store veggerte hagenettverk, men dette betyr også at det er mange muligheter for små spillere å delta, sier Prodromou. "Bare når det føderte systemnettverket blir allestedsnærværende, går de store nettverkene inn."

Joab Jackson dekker bedriftsprogramvare og generell teknologi som bryter nyheter for

IDG News Service. Følg Joab på Twitter på @Joab_Jackson. Joabs e-postadresse er [email protected]