Komponenter

Krigsbrygging over svenske bredbånds subsidier

Roebuck Hunting | Bukkejagt 2020 - Del 2

Roebuck Hunting | Bukkejagt 2020 - Del 2
Anonim

Den svenske regjeringen - i det minste en del av det, men vi kommer tilbake til det senere - prøver å få en andre runde bredbåndstøtte fra bakken. Forslaget krever at rundt 7,3 milliarder svenske kroner investeres for å bedre dekning i tettbefolkede områder.

Staten skal legge opp 3 milliarder kroner og kommuner, E.U. Strukturfondene og operatørene vil legge til det meste av resten.

Det er rundt 145.000 innbyggere og 39.000 bedrifter i de tynt befolkede områdene i Sverige uten tilgang til bredbånd, tilsvarende 10 prosent av befolkningen og 12 prosent av selskapene i de områder, ifølge den statsfinansierte undersøkelsen "Bredbånd til hele landet", som også tjente opp det nye forslaget.

I første omgang investerte staten rundt 4 milliarder svenske kroner mellom 2001 og 2007. Feil der det ble gjort konkurranse på like vilkår var ikke sikret og det var mangel på tilsyn), men investeringen hjalp Sverige med å få en inntrengning på 28,3 prosent, noe som gir den et åttende sted i verdensrangeringen, ifølge Europakommisjonens 13. fremdriftsrapport om single Telecom Market, som ble utgitt i mars. Ganske utrolig med tanke på at Sverige ikke er akkurat et overfylt sted.

Men alle typer statsstøtte tiltrekker seg kontrovers, selv i Sverige. I dette tilfellet har mye av det å gjøre med hvordan første runde ble brukt. To tredjedeler av finansieringen gikk til TeliaSonera og Teracom (som var på tauene). Staten eier 37,3 prosent av TeliaSonera og hele Teracom. Det kan ikke utelukkes at pengene har forvrengt konkurransen, ifølge Konkurransetilsynet.

Det er også spørsmål om hvordan den nye runden skal brukes og betales. Kommunene er ikke akkurat galne om å måtte finansiere en del av det. National Financial Management Authority liker ikke ideen om å bruke midler fra frekvensauksjoner, og byområder vil også ha en del av kaken.

Hvis det ikke var Det er ikke nok, det er rapporter om en rift i regjeringen selv. Åsa Torstensson, kommunikasjonsminister, ønsker den nye runden, men finansdepartementet under ledelse av hestehale-slitasje Anders Borg vil at den skal gå bort.

Så det vil helt sikkert være interessant å se hva som skjer neste, men det vil være en oppoverbakke kamp. Det bør selvfølgelig være regler som bestemmer hva regjeringen kan og ikke kan ta regningen for, og for meg er det to levedyktige alternativer: en utbygging av fiber og mobilt bredbånd ved bruk av frekvenser under 1GHz. Sammen gir de en perfekt kombinasjon. Fiber er den eneste teknologien som er i stand til å holde tritt med dagens bredbåndskrav, samt fremtidens, og bruk av lave frekvenser for mobilt bredbånd gir uslåelig dekning. Alle nettverk skal være åpne for alle som ønsker å tilby tjenester på like vilkår.

Til slutt kommer alt sammen om bredbåndstilgang er like mye som vann, elektrisitet og veier, og for pengene mine er det. Så jeg håper at Sverige får en annen runde med bredbåndstøtte, som jeg håper vil bli brukt klokt.