Sett mer IT tilbringer i stimulansplaner, sier Obama Advisor

Regjeringene bør inkludere mer informasjon og kommunikasjonsteknologi investeringer i deres økonomiske stimulansplaner, ifølge en rådgiver for president Barack Obamas overgangsteam. Men regjeringer må også bevege seg raskt for å realisere de ønskede kortsiktige stimulanseffektene av disse investeringene.

"IKT har større økonomiske konsekvenser enn andre typer investeringsområder i økonomien," sa Robert Atkinson, grunnlegger og president for informasjonen Technology & Innovation Foundation, i et telefonintervju. ITIF er en tenktank i Washington, DC, som informerte Obamas overgangsteam om den økonomiske virkningen av ny teknologiinvesteringer. Atkinson sa at teknologiinvesteringene var i stor grad ansvarlig for amerikanske produktivitetsgevinster i løpet av de siste tiårene, og ytterligere investeringer på dette området vil ta med mer. De samme fordelene kan realiseres av andre land, inkludert utviklingsland, som investerer i teknologiinfrastruktur, sa han.

"Hvis du investerer i IKT-infrastruktur i en økonomisk nedgang, får du ikke bare bedre kortsiktige jobbsaker, men også du får bedre langsiktig produktivitetspåvirkning, sier Atkinson. "Hvorfor ikke gjøre det i stedet for å gi folk en skattekreditt eller noe som helst for å bruke på t-skjorter."

Den amerikanske regjeringens stimulansplan tildelte betydelige midler til teknologinvesteringer, som for eksempel 7,2 milliarder dollar for bygging av bredbåndsnettverk, men Atkinson sa at det kunne ha gjort enda mer. "Markedet kunne ha absorbert minst $ 15 milliarder kroner," sa han.

Med mange land som allerede er ute etter lavkonjunktur, lukkes vinduet for stimuluspakker for å få innvirkning. Regjeringene må bevege seg raskt, sa Atkinson. «Du vil ha disse prosjektene å slå bakken i løpet av de neste 18 månedene, og helst før det,» sa han.

Nøkkelen til å forstå hvorfor økonomer mener stimulansplaner burde trer i kraft så raskt som mulig ligger i de grunnleggende forskjellene mellom klassiske og keynesianske økonomiske modeller.

I den klassiske modellen påvirker offentlige utgifter ikke arbeidsmarkedet, som bestemmer produksjonen. Denne modellen er basert på antagelsen om at lønninger og priser reagerer raskt for å holde arbeidsmarkedene i likevekt. Det antas også at perioder med høyere arbeidsledighet skyldes manglende samsvar mellom kompetansearbeidernes har og de ferdighetene som selskapene krever.

I keynesiansk økonomi, en modell som ble født i stor grad ut av arbeidet med å forklare årsakene til den store depresjonen, Det er tider da priser og lønninger ikke endres raskt nok, noe som resulterer i høyere arbeidsledighet. I denne modellen øker økte offentlige utgifter økonomisk produksjon samtidig som de øker forventede realrenter. Det er her en stimuluspakke kan bidra til å øke økonomien.

Disse to modellene er ikke hverandre eksklusive. Den klassiske modellen er ofte sett som en beskrivelse av hvordan økonomier fungerer i det lange løp, mens keynesian økonomi forklarer kortsiktige endringer i en økonomi over perioder på ca. 18 måneder.

Hvis regjeringene tar for lang tid å sette økonomiske stimulansplaner inn sted, de løper risikoen for å savne dette vinduet muligheten til å anspore produksjonen. Hvis det skjer, er resultatet et økt budsjettunderskudd og til slutt høyere skatter uten de kortsiktige gevinster i økonomisk produksjon. Men det vil fortsatt være en varig økonomisk fordel ved investeringer i teknologi.

"Hvis du gjør disse investeringene, og du gjør dem riktig, kan du sikkert ha langsiktige økonomiske konsekvenser, noe som kan være veldig betydelig," sa Atkinson. >