Seattle Center utvikler teknikk for fattige mennesker

Det første spørsmålet mange spurte da Nobels fredsprisvinner Muhammad Yunus foreslo Village Phone-ideen var: Hvem vil de ringe?

Village Phone er prosjektet som hovedsakelig gjør fattige kvinner i utviklingsland til å tilby de mikrolånene til å kjøpe en mobiltelefon som de la andre landsbyboere bruke til en avgift.

Nå som det er mer enn 220.000 Village Phone-operatører i Bangladesh og mer i Uganda, Rwanda, Kamerun og Indonesia, vet vi de fattige har folk å ringe, sa Peter Bladin, grunnlegger av Grameen Technology Center og konserndirektør for programmer og regioner ved Grameen Foundation.

[Videre lesing: De beste Android-telefonene for hvert budsjett.]

Bladin bidro til å bevise at Village Phone-ideen ville fungere utenfor Bangladesh, hvor Yunus grunnla banken som ga lånene og var deltakende i mobiltelefonen. Bladin leder det lite kjente Seattle-baserte Grameen Technology Center, en arm i Grameen Foundation, som er den amerikanske organisasjonen som gir penger til å støtte mikrofinansiering over hele verden.

Senteret ble grunnlagt i 2001 for å skape forretningsmuligheter for mikro-s rundt om i verden ved hjelp av teknologi. "Landsbytelefonen var et åpenbart utgangspunkt for det," sier Bladin.

Det viser seg at noen av de første samtalene fra kunder fra de opprinnelige Village Phone-operatørene var av bønder til slektninger i markedsbyer, og spurte dem hvor mye et produkt solgte for. Slike bønder mangler ofte midler for å transportere sine avlinger til markedet, slik at de stoler på mellommenn, som kjøper produktene fra bøndene og leverer dem, sier Bladin. Men hvis bonden vet hvilken pris produktet går for på markedet, kan han ofte overbevise mellommennene om å betale en rimelig pris.

"Når mulighetskostnaden er høy, er folk villige til å bruke denne teknologien," sa Bladin.. Mens kostnaden for telefonsamtalen kan virke dyrt i forhold til brukerens inntekt, dersom samtalen vil resultere i mer inntekt, betaler brukeren det.

Grameen Technology Center identifiserer land som kan ha fordel av Village Phone og fungerer med operatører der for å rulle ut prosjektet. I land som Uganda har senteret bidratt til å bevise at Village Phone er bra, ikke bare for folk som bygger bedrifter rundt telefonene eller for de som bruker telefonene, men også for operatørene som ellers tror det ikke er verdt investeringen å bygge dekning til fattige områder. "Det er en god forretningsmodell for telefonselskapet," sier Bladin.

Senteret har utviklet et Village Phone kit som inkluderer telefon, flytid, markedsføringsskilt og en måte å lade telefonen på for å få de enkelte småbedrifter går.

Men Village Phone er ikke slutten på historien til teknologisenteret. Bladin var ikke klar til å avsløre mange detaljer om et nytt prosjekt som kan lanseres om noen uker, men han antydde hva det vil gjøre.

"Det neste trinnet er, hva om du bruker telefonene som allerede er der ute for å gjøre informasjon søkbar gjennom tekst? Hva om du digitaliserte informasjon eller gjorde den tilgjengelig for folk, hvordan ville folk bruke det til å styrke seg selv? " sa han.

Senteret har undersøkt måter folk kan bruke lavpris telefoner til å finne viktig informasjon, som for eksempel vær eller helsepersonell. Telefonene er vanligvis ikke Internett-kompatible, og de er heller ikke nettverkene de kjører på. Så den beste måten å gi informasjon til brukerne kan være gjennom tekstmeldinger, sa han.

Så langt har det vært noen få hindringer for ideen, som senteret har jobbet med å løse. En er tilgjengelig for innholdet folk er interessert i. "Hvis du ser på innholdet på" Nett, er det store flertallet på engelsk, og det er vestlig-verdensfokusert, "bemerket han.

Et annet problem er at mange mennesker, noen ganger de fleste mennesker i regioner som har Village Phone, er analfabeter. Men det er ikke uoverstigelig, sier Bladin. "Ikke alle må være litterære å bruke dette … det er alltid noen som kan lese," sa han. "Dette er skjønnheten med delt tilgang. Alt som trengs er en person som er litterat og de kan være mellommann," sa han.

Teknologisenteret trener allerede folk til å bruke den kommende tekstinformasjonstjenesten. "Vi kan trene og styrke dem, og kanskje de kan leve ut av å distribuere informasjonen til livboderen der ute," sa han.

Folk vil kanskje også få annen informasjon enn det som kan hjelpe dem forbedrer deres helse eller deres avlinger. "Hvor enn jeg går i verden, blant annet i den fjerneste landsbyen i Afrika, elsker folk å finne ut av fotballpoengene," sier Bladin.

I tillegg til mobiltelefonprosjektene har teknologisenteret også jobbet med måter å forbedre effektiviteten i mikrofinansieringsbanksystemene. Grameen har bidratt til å forsøke å skape Mifos, et open source-informasjonssystem som er utviklet for mikrofinansiering. Uten den er mikrofinansierte institusjoner avhengig av utilstrekkelige manuelle systemer eller altfor kostbare teknologier som ikke oppfyller deres behov.

Teknologisenteret har også et bredere oppdrag. I stedet for å bygge senteret i Washington, DC, ved siden av fundamentet, ønsket Yunus at den skulle være basert i et teknologibase i håp om å påvirke nærliggende selskaper.

"Han ville at store teknologibedrifter skulle begynne å tenke på de fattige som en mulighet, Sier Bladin. Mens mobiltelefonselskaper og operatører en gang trodde de fattige aldri hadde råd til sine produkter, har Yunus bevist dem feil. Det er gode nyheter for verdens fattige, som ofte drar nytte av tilgang til teknologien, samt til operatører og mobiltelefonprodusenter som har oppdaget en forretningsmulighet i utviklingsland. Det samme kan være sant for andre typer teknologier, sa Bladin.

Yunus betraktet både Seattle og San Francisco. Seattle vant ut, delvis for sin interesse for internasjonal utvikling, nærliggende organisasjoner som Bill og Melinda Gates Foundation, og eksisterende mikrofinansieringsinstitusjoner.

Kilden til oppstartspengene til senteret var passende: The Craig og Susan McCaw Stiftelsen ga USD 2 millioner for å hjelpe til med å starte det. Craig McCaw kalles ofte en trådløs pioner for å cobbling sammen trådløse lisenser for å danne et av de første landsomfattende mobilnettene i USA, og selger det senere til AT & T. Susan McCaw sitter på Grameenfondets styre.

Bladin har høye forventninger til senterets nyeste initiativ, tekstinformasjonsprosjektet. "Enheter eller teknologi kan forkorte det gapet mellom hvor informasjonen eksisterer og hvor folk som trenger det er. Det er virkelig en stor empowerment," sa han.